Kunstig intelligens: en trussel i hverdagen

Fredag forrige uke hadde vi forelesning med Arne Krokan hvor temaet var kunstig intelligens. Dette er ett tema jeg alltid har vært interessert i, og jeg er ivrig etter å lære mer om det. Vi fikk blant annet anbefalt å ta kurset Elements of AI (gratis!!) som jeg så vidt har fått startet på, og jeg ser frem til å lære mer om dette temaet som bare blir mer og mer reelt.

Bilde tatt fra freepik.com.

Hva er kunstig intelligens?

Krokan beskrev kunstig intelligens med naturlig dumhet som en motsetning, og viste oss flere eksempler på hvordan vi kan bruke blant annet maskinlæring til å utføre oppgaver for oss. Noen oppgaver kan vi til og med lære maskiner til å gjøre bedre enn vi kan selv. Mange forbinder nok kunstig intelligens med roboter, men det er kun en liten del av hva kunstig intelligens faktisk innebærer. Store norske leksikon beskriver kunstig intelligens som «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.». De lister også opp ulike typer kunstig intelligens:

  • Maskinlæring – systemer som lærer
  • Nevrale nettverk og dyp læring – den avanserte formen for maskinlæring
  • Ekspertsystemer- systemer med forhåndsdefinert oppførsel

Kunstig intelligens er altså ett stort fagområde med en hurtig utvikling.

Kunstig intelligens i hverdagen

Kunstig intelligens er noe de fleste av oss er borte i hver dag, til tross for at åtte av ti nordmenn sier de er bekymret for utviklingen av kunstig intelligens. Det har blitt en såpass naturlig del av hverdagen vår at vi ikke enser at det er kunstig intelligens engang. Her er noen eksempler på hvor du møter kunstig intelligens i hverdagen:

GPS

  • Mange av oss bruker GPS både på mobilen og i bilen for å komme oss steder. GPS regner ut den raskeste reiseruten og noen systemer tar også trafikk i betraktning. Muligheten til å gjøre reiseruten din best mulig og ta alle hensyn i betraktning er utviklet med kunstig intelligens.

Chatbots

  • Flere og flere bedrifter og butikker har i løpet av årene opprettet en mulighet for kundene til å chatte direkte med kundeservicedesken (perfekt for oss med telefonskrekk, heh) – men nå ser vi også stadig fler ta i bruk chatbots. Dette er en type algoritme hvor boten (som ofte har fått ett tilegna navn) kjenner igjen spørsmål og kan svare ut ifra det.
Bilde tatt fra freepik.com.

Google-søk

  • Har du noen gang lurt på hvordan Google visste akkurat hva du skulle søke etter? Søkeresultatene dine er ofte unike og ved hjelp av kunstig intelligens utvikler de en forståelse av hva du søker mye eller lite etter og søkeresultatene tilpasses deretter.

Siri og Face ID

  • Har du en smarttelefon er det garantert mange av funksjonene som er kunstig intelligens. Siri, Face ID (ansiktsgjenkjenning) og autokorrekt.

Anbefalinger

  • På bildet under ser dere spillelister Spotify har laget kun for meg. Og dette er bare en liten brøkdel av sanger eller artister de anbefaler for meg. De har en hel seksjon de kaller «Discover» hvor det ligger flust med sanger, spillelister og artister de tror jeg kommer til å like. Disse funnene er basert på min tidligere aktivitet og satt sammen av kunstig intelligens. Dette ser man også på for eksempel Netflix med serier og filmer.

Men er det en grunn til å være redd eller bekymret for kunstig intelligens?

«Kan bli det verste eller det beste som har skjedd menneskeheten»

Dette sa den avdøde vitenskapsmannen Stephen Hawking og understreker at til tross for at vi gjør store teknologiske framskritt, kan kunstig intelligens i stor grad også være farlig for oss mennesker. Gründeren og grunnleggeren av Tesla, Elon Musk, har også blant annet sagt at kunstig intelligens er mye farligere enn atomvåpen. Da er det kanskje ikke så rart at åtte av ti nordmenn er bekymret for utviklingen av dette fagområdet?

Built In har skrevet en utdypende artikkel om akkurat dette – de potensielle, men også veldig realistiske farene ved kunstig intelligens. Stephen Hawking og Elon Musk er langt i fra de eneste som mener at kunstig intelligens kan føre til store ødeleggelser av menneskeheten. Stuart Armstrong fra Future of Life Institute har til og med snakket om at kunstig intelligens kan føre til en utryddelsesrisiko. Men hvilke farer er det snakk om?

Bilde tatt fra freepik.com
  • Arbeidsplasser kan bli overtatt av maskiner og roboter som effektiviserer arbeidet.
  • Personvernbrudd. Ettersom utviklingen av kunstig intelligens skjer så hurtig kan det være vanskelig å sørge for trygghet og personvern for folket.
  • Deepfakes. Muligheten til å putte ansiktet til for eksempel en politisk leder og få det til å virke som om de sier noe de aldri har sagt kan skape mye uro.
  • «Bad Data» som fører til skjevheter i algoritmen. Fake News kan blant annet bli likestilt med virkelige nyheter på Facebook.
  • Sosioøkonomisk ulikhet. Dersom kunstig intelligens tar over for eksempel varehandelen og behovet for virkelig mennesker i jobb minsker kan det oppstå en sosioøkonomisk ulikhet. Dette er grunnet at flere ikke har tilsvarende utdanning til å ta jobber i høyere posisjon og kan dermed slite med å komme seg inn på jobbmarkedet.
  • Våpenautomatisering. Kunstig intelligens kan komme så langt at våpen kan bli avfyrt uten menneskelig styring, eller fiender kan manipulere data for å for eksempel returnere missiler styrt av kunstig intelligens.

Avslutningsvis vil jeg påpeke hvor bredt kunstig intelligens er, og at det jeg har nevnt i innlegget bare er en liten brøkdel. Kunstig intelligens er ett eget fagområde på lik linje med for eksempel biologi og har mange ulike delemner som kan være vanskelig å forstå for oss «vanlige» mennesker. Kunstig intelligens kan føre til mye bra, som å for eksempel oppdage kreft, men kan også potensielt true menneskeheten.

Er du bekymret for den raske utviklingen av kunstig intelligens?

Kilder og andre relevante lenker:

Related Post

3 Replies to “Kunstig intelligens: en trussel i hverdagen”

  1. Så fint innlegg Nadia!
    Dette var kjempe bra, her har du skrevet et veldig oversiktlig og spennende innlegg. Du har brukt masse bilder for å visualiserer det du skriver om, underoverskrifter som på en fin måte bryter opp teksten og en fin liste som også skaper litt liv i teksten, det er veldig lurt!
    Det sagt er det viktig at du forholder deg til kildehenvisning i forhold til en eksamensoppgave, og at alt som ikke er ditt må ha riktig kildehenvisning, som blant annet en YT video 🙂
    Bare litt pirk fra meg, ellers synes jeg du har gjort en fin jobb, fortsett sånn 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *