Kunstig intelligens vs. naturlig dumhet

I mitt forrige blogginnlegg omtalte jeg kunstig intelligens som det motsatte av naturlig dumhet. Videre diskuterte jeg de ulike truslene og konsekvensene utviklingen av kunstig intelligens potensielt kan føre til. I dette innlegget er temaet kunstig intelligens også på agendaen, men denne gangen skal jeg gå litte nærmere på hvilke sosiale konsekvenser kunstig intelligens kan føre til, som for eksempel økt arbeidsledighet. Hvem vinner kampen, kunstig intelligens eller naturlig dumhet?

Fra hest og kjerre til selvkjørende biler

I torsdagens forelesning snakket Arne Krokan om utviklingen innenfor transportsektoren. Måten vi kom oss rundt på for 100 år siden med hest og kjerre er veldig annerledes enn transport er den dag i dag. Utviklingen har gått utrolig raskt, noe som også har ført til at mange jobber har blitt borte. Plutselig var det ikke bruk for alle de som tok hånd om hestene eller de som måtte gå foran biler med rødt flagg for å signalisere om at det kom en bil.

Photo by vaea Garrido on Unsplash. Hvordan vil veiene se ut om 10 år?

Nå derimot har vi fungerende kjøretøy på autonomi nivå 2 og utvikling av kjøretøy med høyere nivå er i full gang – dermed vil enda flere bli borte. Under forelesningen nevnte en medstudent blant annet selvkjørende busser. Med ett slikt kjøretøy vil flere tusen jobber bli overtatt av teknologi, og mennesker som har kjørt busser i flere tiår sitter mest sannsynligvis igjen uten jobb og uten kompetanse til å komme seg inn i ett annet yrke. Det å «kjøre» buss (her tenker jeg på å styre, vedlikeholde, ha kontroll og operere det mer teknologiske bak automatikken) kommer til å kreve en helt annen utdanning og kompetanse enn det dagens bussjåfører har.

Ditt neste hjem bygget opp av en printer?

Ett annet eksempel som ble tatt opp i forelesning var muligheten til å 3D-printe bygninger. 3D-print er ikke så altfor utbredt enda, men flere selskaper er positive til denne innovative måten å produsere på. Man kan blant annet 3D-printe sko av resirkulert plast eller bein med beinvev som etter hvert hjelper kroppen til å regenerere sin egen benstruktur. Til og med bygninger og levbare hus kan nå 3D-printes. Men hvilke konsekvenser har dette for arbeidslivet?

Første godkjente 3D-printede huset i Tyskland!

I 2017 var det registrert over 200.000 arbeidsinnvandrer – hvor mange av de jobber som håndverkere og bygningsarbeidere. Det er altså flere tusen arbeidsplasser som blir truet i følge av denne utviklingen, da alt fra hus til broer kan lages uten like mye arbeidskraft. Det endrer arbeidsprosesser og har litt samme effekten som med selvkjørende transport. Det å styre disse 3D-printerne krever en helt annen kompetanse og utdanning enn det dagens bygningsarbeider har og selv om det kanskje er en stund til, er det garantert en realitet vi kommer til å oppleve.

Endringer i varehandelen

En annen veldig nær realitet er endringene i varehandelen. Forrige semester hadde jeg emnet forbrukersosiologi hvor vi blant annet var inne på utviklingen av selvbetjeningsbutikken, som innebar at man gikk rundt og handlet selv i stedet for å henvende seg direkte til ekspeditøren bak disken. Her måtte både forbruker og ekspeditør finne ut av de nye «rollene» sine. Ekspeditøren gikk over til å bli en selger og kunden var nå en mer fri forbruker som kunne ta sine egne valg og gå fritt rundt i butikklokalet. Dette var en stor omstilling da, og etter det har det bare blitt mer og mer omstillinger for forbrukere og ansatte i varehandelen – men også markedet og logistikken rundt det hele.

Teknologi og digitalisering har bidratt til stor utvikling i forenklingen av det å handle. Fra å betale med kort, til å bare kunne tappe kortet og til å bare kunne tappe smarttelefonen eller smartklokka si. I 2011 ble også Norges første selvbetjeningskasse tatt i bruk i Oslo, og nå er det nesten rart å gå inn i en matbutikk som ikke har selvbetjeningskasse. Her kan du handle uten å noe kontakt med de ansatte.

Slik kan fremtidens handletur se ut

For noen år siden introduserte Amazon en helt ny måte å handle på – Amazon Go. Her scanner man seg inn, tar varene man ønsker også kan man gå rett ut igjen. Dette er uten å måttes stå i kø eller å betale i en fysisk kasse. Se video under for hvordan det funker, du kan også lese mer om det her.

Er en slik utvikling kun negativ?

Kunstig intelligens, teknologi og digitalisering i og av varehandelen er noe jeg står nært ettersom jeg selv jobber deltid i butikk. I løpet av mine fem år der har jeg vært med på en del endringer både utad for kundene, men også «bak kulissene» i butikkdriften. Nylig har vi lansert en løsning som gir kundene muligheten til å scanne varene selv mens de går rundt i butikken og betaler via mobilen. I sommer gikk vi også fra manuelt lager til et helautomatisk distribusjonssenter.

Det å ha opplevd dette «first hand» gjør meg litt skeptisk til helt selvbetjente butikker da jeg har erfart at teknologi kan by på både utfordringer og problemer som kan være irriterende å håndtere. Når vi f.eks. hadde byttet varelagertype var det mye problemer og forsinkelser med bestillinger som førte til litt sånn halvtomme butikker. En annen konsekvens er tap av arbeidsplasser på lik linje som i transport- og håndverkssektoren. Det er nok en stund til varehandelen kan være helt uten fysisk bemanning, men behovet blir nok mindre og mindre, og ansatte vil tilegne seg helt andre roller enn de har nå.

Bilde av Tiger Lily fra Pexels. Vil vi trenge fysiske personer i varehusene fremover?

Men ifølge Dagens Næringsliv kan kunstig intelligens bidra til at varehandelen blir helt borte slik vi kjenner den i dag. Det handler i bunn og grunn om at butikkene må bli flinkere til å skjønne og tilpasse kundenes preferanser. De må bruke de digitale fotsporene kundene legger igjen og bli kjent med kundene på en måte de ikke har gjort før. Retail Energy sier også at kunstig intelligens påvirker varehandelen i stor grad allerede og at de fysiske butikkene må omfavne det og gjøre det om til omsetning.

Så hvem vinner, kunstig intelligens eller naturlig dumhet?

Min personlige konklusjon er at kunstig intelligens garantert kommer til å ta over mange av jobbene i fremtiden – men den kommer også til å utvikle nye arbeidsplasser. Vi som studerer og går på skole nå er de som er heldige som er «med» på denne utviklingen og kan justere karrierevalg ut ifra det. Vi er også vandt til å vokse opp med skiftning av teknologi, så endringer er noe vi fleste klarer å tilpasse oss rimelig kjapt.

Derimot tror jeg det tar lang tid før hele samfunnet klarer å stole på denne teknologien, da det kan være mye etiske spørsmål om blant annet personvern rundt det hele. Lovverket må også mest sannsynligvis gå gjennom en del endringer og nye lover må til før vi lever i ett 100% helautomatisert samfunn. Butikker, transport og byggeplasser trenger fortsatt fysiske mennesker til stede for å funke optimalt – men vi skal ikke se bort i fra at arbeidsplassene minsker i antall rimelig fort.

Kilder og andre aktuelle lenker:

Related Post

One Reply to “Kunstig intelligens vs. naturlig dumhet”

  1. Hei Nadia 🙂
    Kjempe bra innlegg!
    Her har du skrevet om mange spennende og interessante konsepter med AI.
    Jeg synes også det er kjempe fint at du har brukt bilder og video for å visualisere det du skriver om, og danner en oversiktlig struktur i innlegget ditt, det er kjempe bra.
    Det er også veldig fint at du bygger opp innlegget ditt med en innledning, og drøfter og reflekterer rundt det som ble nevnt i innledningen og avslutter med en oppsummering/konklusjon.
    Kjempe bra jobbet, fortsett sånn:)

Leave a Reply to Fredrikke Linnea Eriksson Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *