Å forstå det uforståelige

I dette innlegget har jeg fått i oppgave å skrive om blokkjeder og kryptovaluta på en forståelig måte – to fenomener vi ikke har hatt så mye om i forelesning enda. Men, det skulle jammen meg være så lett. Som med andre teknologier og digitale løsninger sitter jeg her litt som ett spørsmålstegn, det er fordi det er så fjernt for meg og bare noe jeg blir vant til å bruke etter hvert.

Men, etter å ha gjort litt research kom jeg over et blogginnlegg skrevet av Karl Philip Lund (som også skal være en av foreleserne mine senere dette semesteret) og han sier at å forstå hva blokkjeder og kryptovaluta er, skjer ikke uten å bruke tid på det. Man kan sammenligne det med å lære et nytt språk. Så da skal jeg som nybegynner i dette språket forsøke å lære dere det på en forståelig måte, og komme med eksempler på hva det kan brukes til!

Bildet er tatt av Arek Socha fra Pixabay

Hva er blokkjeder?

I følge store norske leksikon (SNL) er en blokkjede «en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» (…).» (Direkte sitat – SNL). Hvis du som meg ikke ble særlig smartere av den setningen skal jeg bryte begrepet ned på en litt annen måte. Deloitte har skrevet en artikkel som forklarer hva blokkjeder er – kort og godt kan vi kalle det et slags system som utelater en tredjepart i f.eks. en økonomisk transaksjon, som en bank. Her er banken den aktøren man har som mellommann for å sikre på at transaksjonen skal gå som avtalt.

Fortsatt litt uforståelig? (Helt enig, fordi hvordan kan det egentlig funke?)

I videoen under sier entreprenør og internettpersonlighet Gary Vaynerchuk at blokkjeder kan sammenlignes med sosiale medier, hvor Bitcoin (som den mest kjente kryptovalutaen) innenfor blokkjeder kan sammenlignes med Facebook eller en annen lignende plattform. Blokkjeder er med andre ord en konstant ting, som kommer til å være veldig relevant for alles liv årene fremover.

Eksperter svarer på ulike spørsmål knyttet til blokkjeder, hentet fra Simplilearn sin Youtube kanal.

Videre beskriver Deloitte blokkjeder som en logg som består av flere blokker med informasjon, i motsetning til at all informasjon ligger kun et sted. På denne måten har alle som er involvert i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort. Blokkjeder er også motstandsdyktige mot endringer i denne såkalte regnskapsboken, dette er fordi data som allerede er i en av blokkene ikke kan endres uten å endre data som kommer i etter tid – ifølge SNL. En annen fin begrepsforklaring på blokkjeder er: «en åpen og distribuert regnskapsbok som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte.»  (Direkte sitat: SNL)

Men hvordan funker det egentlig? Og hvordan kan et slikt system være sikkert?

Videre i videoen over sier CEO av Tapscott Group, Don Tapscott, at blokkjeder brukes blant annet av folk som driver med forretninger (eller handler) med eiendeler. Ved å gjøre dette gjennom blokkjeder skapes ikke tilliten av en mellommann, men ved hjelp av kryptografi*, samarbeid og smart koding. Dette vil si at vi har utviklet et digitalt medium for verdi – ikke nødvendigvis kun kryptovaluta, men også andre ting av verdi. I videoen under kan dere se en egen TED Talk med Tapscott hvor han snakker mer i dybden om blokkjeder.

*kryptografi – «vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at bare de(n) som er autorisert har mulighet til å avsløre innholdet.» (Direkte sitat – SNL).

Don Tapscott sin TED Talk om blokkjedeteknologien, hentet fra TED sin Youtube kanal.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er en form for digital valuta (aka penger), som brukes til både kjøp og salg. De har en sterk sammenheng med blokkjeder fordi det er den mest kjente måten å benytte seg av blokkjeder på. Ett eksempel på kryptovaluta er Bitcoin – som vi alle garantert har hørt om. Kryptovaluta er et betalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre trygge transaksjoner. Som tidligere nevnt er blokkjeder et digitalt medium uten en tredjepart, og kryptovaluta er da en måte å betale på uten at transaksjonen går gjennom en bank.

Dette høres jo i prinsippet mye enklere ut, og det virker jo som om sikkerheten er på plass ifølge det vi har lært om blokkjeder – men det er ikke bare positive ting som kommer ut av denne digitale utviklingen. I en ganske ny og aktuell artikkel fra NRK skulle de skjedde hvor enkelt det var å få tak i en falsk koronatest, som de videre betalte med Bitcoin. Litt ut i saken sier Bitcoin-ekspert Torbjørn Bull Jensen at det er mange småkriminelle som benytter seg av denne kryptovalutaen for å skjule spor – til tross fro at en slik betaling kan spores av politiet.  

Småkriminelle benytter seg av kryptovaluta fordi kjøpet blir endelig. Spørsmålet vi kan stille oss selv da er hvordan en slik valuta vil funke i praksis i den virkelige verden, hvis alle kjøp blir endelig. Hva skjer da med angre- og returrett? Som med alle andre nye og muliggjørende teknologier som utvikler seg raskt er det også viktig å utvikle lover og regler som samsvarer med disse.

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

Hva kan blokkjeder brukes til?

Innledningsvis i artikkelen til Deloitte sier de at «blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor enormt de kommende årene.» (Direkte sitat – Deloitte), og nevner videre at det kan skape sikrere systemer, øke sikkert personvernet og øke effektiviteten i ulike bransjer. Her er noen andre eksempler hva blokkjeder kan (og allerede) brukes til, tatt fra BuiltIn (direkte oversatt til norsk):

  • Sikker deling av medisinske data
  • Grenseoverskridende betalinger
  • Personlig identitetssikkerhet
  • Forsyningskjede og logistikkovervåking
  • Stemmemekanisme (ved valg)
  • Eiendomsbehandling plattform
  • … resten av lista kan du lese her!

Videre tenkte jeg å gå dypere på noen eksempler jeg syntes var interessante som de lister opp i artikkelen fra BuiltIn.

  • BurstIQ er en aktør som bruker blokkjede-teknologien i helsevesenet. Ved å bruke blokkjeder blir alle sensitiv medisinsk informasjon distribuert på en sikker måte mellom pasienter og leger.
  • Circle er en aktør innenfor fintech og kryptovaluta og er en investerings- og pengeoverføringsplattform. De bruker blokkjede-teknologien til å overvåke kryptovaluta investeringer og har hele syv forskjellige kryptovalutaer.
  • Civic er en aktør innenfor fintech og identitetssikkerhet. De er et blokkjede-basert økosystem som bruker dette digitale mediumet for å gi enkeltpersoner innsikt i hvem som sitter på informasjon om dem.

Bildet er tatt av Benjamin Nelan fra Pixabay

Kort oppsummering

Blokkjeder er et digitalt medium som utelater mellommannen eller tredjeparten i en transaksjon (penger, sensitiv informasjon osv.). Kryptovaluta er det mest kjente bruket innenfor blokkjeder, hvor igjen Bitcoin er den mest kjente. Blokkjede-teknologi er noe som allerede benyttes i flere kontekster, og selv om det ikke er utbredt i Norge enda er det bare ett spørsmål om tid før det kommer i full bruk her og. Som Don Tapscott sier i starten av sin Ted Talk så er det teknologien som mest sannsynligvis vil ha størst innvirkning de neste tiårene som kommer.

Gjerne legg meg til på LinkedIn – Nadia Marie Jäger Østli

Kilder og andre aktuelle lenker:

Related Post

3 Replies to “Å forstå det uforståelige”

  1. Heisann Nadia 🙂

    Veldig kul innledning, kult at du viser til personlige synspunkter, og poengterer at det er en avansert teknologi å lære seg, for det er det. Ellers synes jeg det virker som du forstår konseptet veldig godt, og jeg synes du forklarer det veldig bra.

    Jeg liker også veldig godt måten du legger det fram på, samt måten du skriver på. Det er veldig bra.

    Nå som du skriver så bra kan du gjerne finne nye kreative måter å løse bloggoppgavene på 🙂

    Stå på, du er flink 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *