Barrierer ved klimakommunikasjon

Hei!

I mine tre siste innlegg har jeg skrevet mye om FNs bærekraftsmål, grønn vekst og hvorfor det er viktig for både store og små bedrifter å ha dette på agendaen og integrert i deres forretningsmodell. Jeg har også beskrevet Tise sin forretningsmodell og gått dypere inn på hvilke bærekraftsmål de har valgt å fokusere på og hvor det ligger an i strategitrappa for grønn vekst. I dette innlegget skal jeg gå nærmere på hvilke barrierer som ligger i veien for en god klimakommunikasjon og hvordan vi kan løse disse.

Men først – hvordan er klima og bærekraft integrert i Tise sin markedsføring? I forrige innlegg gjorde jeg det tydelig at bærekraft og klima allerede er noe Tise som bedrift har ett stort fokus på, og som de har godt implementert i sin forretningsmodell allerede. Ved å titte raskt på deres Facebook og Instagram kommer bærekraft tydelig fram i markedsføringen deres. De kommuniserer blant annet om bærekraftige samarbeidspartnere, ulike Tise brukere som selger mye kult brukt, men satt også nylig lys på likestillingsproblemet mellom menn og kvinner i lys av kvinnedagen.

Skjermbilder tatt fra Tises Instagram og Facebook.

5 barrierer mot klimakommunikasjon

Det å formidle bærekraft og klima på en god måte kan være vanskelig for bedrifter, og i denne artikkelen på forskning.no er det identifisert 5 barrierer mot klimatiltak. I tillegg til dette kommer de med forslag på hvordan man kan løse disse og tilnærme seg de på en god måte i kommunikasjonen fra bedrift til forbrukere på. Innledningsvis nevner artikkelen at det er vanskelig å vite hvilke steder man skal bidra og hvilke tiltak som skal settes i verk – ikke bare for deg og meg, men også under klimaforhandlingene i Paris. I forhold til dette har Per Espen Stoknes lagt fram fem psykologiske barrierer som forhindrer oss i å ta ett skikkelig tak for å redde kloden vår.

Barriere #1 – Oppleves langt borte

Klimaendringene oppleves som langt borte, og dermed fjernt for oss i lille Norge. Faktorer som at det er langt frem i tid, og at det ikke rammer deg og dine nærmeste her og nå fører til en ansvarsfraskrivelse i forhold til bærekraftige valg og tiltak. Man kan også fort tenke at det har gått så langt at det ikke er vits å endre til en mer bærekraftig livsstil, eller at det er for sent å reversere.  

Løsning #1 – Sosiale nettverk

Ved å benytte seg av sosiale nettverk for å få frem budskapet oppfordrer man også til at deltagerne i nettverket kan dele sine erfaringer og holdninger i forhold til temaet. Man utvikler en bærekraftig livsstil og små bærekraftige endringer ved å gjøre det mer sosialt, men også til noe vi kan gjøre sammen som et fellesskap.

Barriere #2 – Dommedagsprinsippet

Kommunikasjon som omhandler klima- og bærekraft er ofte negativt ladde og får oss til å lage et bilde i hodet vårt om en katastrofalt ødelagt verden. Disse bildene skaper assosiasjoner med tap og store kostnader, dette blir for mye for oss og føles overveldende. Det ligger i vår natur å trekke oss fra ting som vekker ett ubehag – dermed har vi også en tendens til å skygge unna slik kommunikasjon. «Vi blir immune mo katastrofevarslene» som Stoknes sier.

Bilde av Markus Spiske fra Pexels

Løsning #2 – Bruk av positive rammer

Klimakommunikasjon har ofte ett dommedagspreg over seg, noe som igjen føles overveldende og demotiverende ovenfor forbrukerne. Bruker man positive rammer for å kommunisere global oppvarming og heller kommuniserer hvilke muligheter vi har er det enklere for oss å ta det til oss og gjøre grep for endring.

Barriere #3 – Kognitiv dissonans

Her er det en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør, og gjør vi noe vi vet vi ikke burde opplever man som oftest ett ubehag. Knyttet opp mot bærekraft og klima kan dette være å f.eks. kaste klær, støtte fast-fashion kjeder, fly og spise rødt kjøtt. Dette fører til unnskyldninger, ansvarsfraskrivelse og at vi tviler på vår egen kunnskap om klima.

Løsning #3 – Enkle handlinger

Bruk klimakommunikasjon til å belyse enkle handlinger og små grep man kan ta i hverdagen for å gå mot en mer bærekraftig livsstil. Ved å gi enkle råd, veiledning og oppmuntre til klimavennlige tiltak har dette mye større effekt og føles ikke like overveldende.

Barriere #4 – Fornektelse

Fakta om global oppvarming kan være ubehagelig, og det kan rett og slett bli for mye for oss å ta inn på en gang. Dermed går vi i selvforsvar og fornekter faktaene som står svart på hvitt. Informasjonen er der, men vi later som om vi vet mindre enn vi faktisk vet – da har den kognitive dissonansen gått for langt og vi sitter igjen uten å gjøre bærekraftige tiltak.

Løsning #4 – Historiefortelling

Vi er i stor grad lei av å høre om dommedagsteorier, noe som igjen velger at vi fornekter det som skjer. Klimakommunikasjon burde heller fortelle suksesshistorier og nye visjoner som belyser smarte løsninger og veien mot et grønnere samfunn. Dette fører til at vi blir mer motivert til å gjøre en forskjell.

Barriere #5 – Identitet

Vår profesjonelle og kulturelle identitet blir i høy grad påvirket av hvordan vi filtrere nyheter. Vi ser vekk fra det som utfordrer våre verdier, og fokuserer mer på det som bekrefter faktorer i forhold til vår identitet. Når vi da ser ny informasjon som motiverer til å forandre oss, tar vi det ikke til oss og velger heller å ignorere det.

Løsning #5 – Signaler

Man må kommunisere indikatorer og signaler som er relevant til hva vi personlig kan gjøre noe med. Informasjon om CO2-nivået og smeltingen av Antarktis blir for stort og for langt unna, og vi skyver det derfor vekk. Klimakommunikasjonen burde derfor fokusere mer på hva vi som enkelt personer, bedrift, by eller land kan bidra med.

Bilde av Saph Photography fra Pexels

Oppsummering

For å oppsummere har mye av dagens klimakommunikasjon et stort preg av negativitet. Det settes lys på de store ødeleggelsene og en eventuell dommedag i vente. Den er mer kritiserende enn motiverende, og blir for langt unna både geografisk og sosialt sett for folk flest. På likhet med at vi må endre livsstilen vår til en mer bærekraftig en, må vi også endre klimakommunikasjonen til en mer positiv vinkling. Klimakommunikasjonen må komme nærmere oss, men også gjøres enklere å forstå og bidra til veiledning til mer bærekraftige valg.

Kilder og andre relevante lenker:

Related Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *