OKR for mål, fremdrift og fokus

Etter en velfortjent påskeferie er det tilbake på skolebenken, og med det kommer det flere nye blogginnlegg fra meg! Vi beveger oss videre i faget digital markedsføring, og skal de neste fem ukene lære om e-handel med foreleser Karl Philip Lund. Etter første forelesning sitter jeg her litt som et spørsmålstegn, men ser frem til en spennende og lærerik periode.

I løpet av denne modulen skal vi blant annet opprette en velfungerende nettbutikk som en del av eksamensoppgaven. Her er det fokus på konsept, mål, gjennomføring og lanseringsstrategi, samt refleksjon over perioden. Bloggingen er også en stor del av dette semesteret, og jeg beveger meg fra å blogge om bærekraftige kommunikasjonsstrategier og over til andre relevante temaer vi går gjennom i det virtuelle klasserommet.

En ny ting vi som klasse skal begi oss ut på er styringssettet OKR. Videre i dette innlegget skal jeg gå dypere på hva det er, hvordan og hvorfor det brukes og hvordan et slikt styringssett kan være gunstig å implementere i studiesammenheng.

Bildet er tatt av ar130405 fra Pixabay

OKR – Nøkkelen til suksess?

Store bedrifter er suksessfulle av en grunn – de klarer nemlig å strukturere de hundrevis av ideene de kommer opp med, og holde fokus på veien fremover om hvordan de skal nå sine mål. Men, hvordan klarer de det? De bruker et strukturert styringssett, som for eksempel OKR.

OKR står for Objective, Key Results og et styringssett som setter gjennomføring i system. Dette systemet blir brukt for å sette konkrete og høye mål i perspektiv, med kontinuerlig fremdrift og fokus på de målene av høyest prioritet. Alle målene gjøres tilgjengelig for alle ledd i selskapet, derav forbedrer man kommunikasjonen internt i bedriften. Kort og godt handler OKR om å besvare to grunnleggende spørsmål i alle ledd:

  • Objective: Hva ønsker du å oppnå?
  • Key Results: Hvordan har du tenkt å komme dit?

(Lund 2019)

Disse målene (Objective) skal tydelig tvinge frem prioriteringer og legge til rette for riktig fokus i bedriften. Videre kan man dele opp OKR i tre forskjellige deler, hvor alle er en «ingrediens» for en suksessfull oppskrift.

  1. Sett deg store og dristige mål. Her handler det om å sette seg store mål som fokuserer mer på å være idealistiske, enn realistiske. Setter man seg høye mål og mislykkes er man fort mer suksessfull enn de som setter seg lavere mål. Det som er viktig her som både bedrift og enkelt person er at målene man setter er motiverende og inspirerende for hele bedriften. Har ikke bedriften eller dens ansatte troverdighet til målet som blir satt er det vanskelig å jobbe seg frem for å nå det.
  • Ha både kvantitative og kvalitative Key Results, og da gjerne 3-5. Disse skal være både målbare og spesifikke.
  • Bruk et fargekode system når du gjør kontinuerlige check in’s på dine Key Results. Dette gjør man gjerne uke til uke, måned til måned eller ved hvert kvartal for å se an statusen til målene, og eventuelt gjøre justeringer om nødvendig. Som vi ser på bildet under fortsetter man som man gjør med grønne mål, men må endre plan eller erstatte mål dersom de ligger på gult eller rødt mål. Samtidig ønsker man ikke å kun ha mål som er grønne, da man alltid vil ha noe å strekke seg etter.
Skjermbilde tatt fra Productivity Games’ YouTube-video.

Eksempel på OKR

Som tidligere nevnt skal vi bruke OKR i studiesammenheng de neste fem ukene, og jeg skal dermed med min eksamensgruppe ukentlig rapportere OKR på en online plattform som heter Basecamp. Vi har ikke 100% kommet i gang med det enda, men her er et eksempel på hvordan det kan se ut:

Objective: Lage en velfungerende nettbutikk som inspirere målgruppen

  • KR1: Ha 1500 besøkende på nettbutikken innen 12. mai
  • KR2: Få 500 likes på Facebook siden innen 12. mai
  • KR3: Ha 100% fornøyde kunder i løpet av perioden

Hvorfor, og hvordan, benytte seg av OKR?

OKR gjør det enkelt å styre et selskap, samtidig som det bidrar til høyere gjennomføringskraft og økt engasjement. En bedrifts mål blir også tydelige, noe som fører til at ansatte vet hva de skal legge fokus på og jobbe mot. I denne artikkelen skrevet på INEVO lister Lund opp fire fordeler med å bruke OKR:

  1. Bedriftens viktigste mål kommer til overflaten
  2. Alle i bedriften sitter med en felles forståelse om hva som er viktig
  3. Du vet hvordan alle ligger an i forhold til målene (på grunn av kontinuerlige innsjekkinger i alle ledd)
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår og dermed vet hva de jobber mot.

Videre i samme artikkel nevner Lund at de innførte OKR systemet i INEVO på grunn av manglende struktur. Stegene de tok var på et individuelt nivå, men med små justeringer kan denne «oppskriften» også følges på både gruppe- og bedriftsnivå. Det anbefales derimot å teste systemet i ett lite team for å videre kunne lykkes med implementeringen av OKR i en bedrift. Er du interessert i å innføre OKR inn i din bedrift finner du en liste på åtte steg i denne artikkelen! (Lund 2019).

OKR i skolesammenheng

Nå som vi har god forståelse for hvordan dette styringssettet funker, skal vi se nærmere på hvordan man kan bruke dette systemet i klasserommet – og for vår del: i det virtuelle klasserommet. For omtrent to år siden testet Lund dette i samme valgfag som jeg tar nå, her kan du lese om hvordan det gikk. Dette er noe jeg og min klasse også skal prøve oss frem på de neste ukene, og jeg er spent på hvordan jeg selv opplever det.

Det første man tenker er kanskje at det er enda en ting å holde styr på, og enda et krav vi som studenter må levere på. Vi har jo allerede et velfungerende karaktersystem, hvorfor må vi da bruke noe annet for å sette mål på agendaen? En stor del av grunnen til at Lund ville teste dette systemet på elevene siden er fordi det tradisjonelle karaktersystemet kan påvirke både motivasjon og læringsutbytte hos oss studenter på en negativ måte (Aftenposten 2018). I tillegg spiller karakterer på de indirekte motivasjonsfaktorene, hvor et system som OKR spiller på de direkte motivasjonsfaktorene (Lund 2019).  

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

OKR som vi nå vet er en måte å strukturere å beholde fokus på mål. Våre Objectives skal være motiverende og inspirerende, og våre Key Results skal være noe å strebe etter, men også gjennfør- og målbare. Dermed kan OKR være et system som forbedrer både motivasjon og læringsvilje hos studenter. Systemet er enkelt å bruke, som tvinger frem struktur, tydelighet og en type eierskap. Med tidsfrister og trygge rammer for studentene er det noe som er enkelt å gjennomføre, som igjen fremmer både motivasjon og mestringsfølelse (Lund 2019).

I tillegg til dette tenker jeg at å bruke et slikt system i den situasjonen vi er i nå med strenge tiltak, Zoom-undervisning og gruppemøter over Facetime så skaper det et fellesskap i klassen. På Høyskolen Kristiania har vi generelt mindre klasser, men ved dette semesteret hvor man tar valgfag på tvers av klasser kan et slikt styringssett skape et slags trygt klassemiljø. Jeg er personlig veldig spent på hvordan det blir å rapportere inn i et slikt system, og ser frem til hva jeg eventuelt kan lære av det og om det fremmer motivasjon!

Bruker din bedrift OKR?

Gjerne legg meg til på LinkedIn – Nadia Marie Jäger Østli

Kilder

2018. «Aftenposten.» Vurdering uten karakterer er ikke dulling. 22 Februar. Funnet April 7, 2021. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/A2EM03/vurdering-uten-karakterer-er-ikke-dulling-eivind-sletner-og-hege-cec.

Lund, Karl Philip. 2019. «INEVO.» Slik gikk det da styringssett fra store bedrifter fikk plass i klasserommet. 22 July. Funnet April 7, 2021. https://inevo.no/blogg/okr-flytt-fokus-fra-karakterer-til-laering/.

—. 2019. «INEVO.» OKR målstyring – et system for gjennomføring i 2021. 18 Desember. Funnet April 7, 2021. https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/.

Related Post

One Reply to “OKR for mål, fremdrift og fokus”

Leave a Reply to Nina Magnussen Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *