Er sosiale medier ansvarlig for stormingen av den amerikanske kongressen?

Sosiale medier, digitale kanaler og ulike kommunikasjonsplattformer har blitt en stor del av vårt hverdagslige liv. Det er der vi kommuniserer, leser nyheter, deler innhold og oppsøker informasjon for å holde oss oppdatert. Det gir også muligheten til å knytte relasjoner med likesinnede mennesker på andre siden av jorden, dele politiske meninger og starte ulike bevegelser og kampanjer for noe man engasjerer seg for. Sosiale medier er dermed blitt en sentral aktør i samfunnet og sitter med mye makt, både på godt og vondt.

I dagens innlegg skal jeg skrive om en av de mer ekstreme konsekvensene vi har sett av sosiale medier – nemlig stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar.

06.01.21

Den 6. januar i år samlet en stor gruppe høyreekstremister seg utenfor den amerikanske kongressen. Det startet forholdsvis som en rolig demonstrasjon, men tok fort en annen vending. Tilhengerne til Trump tok seg gjennom barrierer og knuste vinduer for å ta seg inn i kongressbygningen. Det tok hele fire timer før autoritetene fikk kontroll på alle personene som hadde tatt seg inn i kongressen, og demonstrasjonen og stormingen førte til flere dødsfall.

Deres tankegang var at de kunne beholde Donald Trump i Det hvite hus dersom de stoppet kongressen med å telle og kunngjøre valgresultatene. Dette ble planlagt på sosiale plattformer – og sterkt fremprovosert av Donald Trump.

Bilde av Sobia Akhtar fra Pexels

Hvordan startet det?

Allerede før det ble tydeliggjort at Joe Biden gikk av med seieren under presidentvalget 2020, startet konspirasjonsteoriene. Flere høyreekstremister og Trump-supportere viste sin misnøye over sosiale medier, på lik linje med Trump. Mantraet «Stop the Steal» ble delt på utallige plattformer – men dette var kun starten.

I månedene og ukene som ledet opp mot denne planlagte kongressøkten, spredte feilinformasjon og «fake news» seg på nettet som ild i tørt gress til Trump-supportere. De var alle enige om at valget blant annet var rigget, og dette fikk de bekreftet av likesinnede og Trump selv. Det oppstod grupper på flere forskjellige plattformer og forum, og det var flere hundretusen som sa seg enige. Innhold som omhandlet vold, ble delt i all åpenhet.

Og hvem startet det? Selveste Donald Trump. «JANUARY SIxHT, SEE YOU IN DC!» skrev han på sin Twitter-profil desember 2020 og tilhengerne hans spredde dette videre. Det ble delt informasjon om hvordan de kunne okkupere utenfor Capitol, hvilke gater det var lurest å ta for å unngå politiet, hva slags våpen de skulle medbringe, og mye mye mer. Det var ekstreme ting som ble delt, og Facebook blant annet klarte så vidt å slette gruppene før det dukket opp nye. Ble alt slettet, flyttet de seg bare videre til andre plattformer for å planlegge stormingen.

Ekkokammer

Man kan trygt si at Trump-tilhengerne havnet i et ekkokammer, hvor de kun så ting de selv sa seg enig i. Wikipedia sin definisjon av ekkokammer lyder slik: «en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.» (Wikipedia)

Et slikt ekkokammer tar ikke høyde for at det som blir delt og kommunisert er feilinformasjon, og kan dermed gi et skjevt bilde av virkeligheten. Man blir eksponert for de samme meningene, ideene og den samme informasjon over lang tid. Dette fører til at man blir manipulert til å tro at dette er sannheten og det eneste riktige. Dette har jeg også skrevet et innlegg om, som du kan lese her.

«Disse menneskene handler slik de gjør fordi de er overbevist og at et valg ble stjålet. Dette er en demonstrasjon av den virkelige virkningen av ekkokamre»

Renee DiResta (The New York Times)

Trump utestengt av Twitter

I kjølvannet av stormingen annonserte Twitter at Donald Trump ble permanent utestengt fra deres plattform. Grunnen bak dette var at hans Twitter-poster ble ansett som en risiko for å hisse opp til vold. Og selv om Trump aldri direkte ba sine tilhengere om å storme kongressen, tyder flere av postene hans som en sterk oppfordring til å gjøre noe drastisk.

Presidenten mener selv at de ønsker å legge en taushet på han, og vurderer å utvikle sin egen medieplattform. Som nevnt har også Facebook stengt flere grupper opprettet av hans tilhengere, og Google har skjult medieplattformen Parler som brukes av mange Trump-supportere. Spørsmålet er om det truer ytringsfriheten eller ikke, her er det mange delte meninger.

Skjermbilde tatt fra Twitter

Sosiale medier og makt

Det er ikke tvil om at sosiale medier har en stor makt i samfunnet vi lever i. Vi er mange avhengige av telefonen vår, og får nye inntrykk, meninger og ny informasjon nesten dyttet på oss hver dag. Det vi leser og ser på digitale plattformer former våre egne tanker og meninger, og det kan være vanskelig å skille hva som er sant og hva som er falskt. Spesielt om man sitter fast i et ekkokammer.

Men hvem er det som skal ta ansvaret for at sosiale medier ikke blir misbrukt av aktivister som planlegger slike ting som skjedde 6. januar? Hvem er det som skal ta ansvar for at det som blir delt gir et riktig bilde av verden, sprer informasjon som er sann og som moderer vekk det som ikke er sant?

Den harde sannheten er at det deles såpass mye hvert sekund på internett at det for det første er vanskelig å holde styr på alt som skjer, og som for det andre gjør det vanskelig for både menneskelige og datastyrte moderatorer og holde alt på stell. Likevel burde alle sosiale nettverk gjøre tiltak som minsker sjansen for «fake news», og nyhetskilder burde hvert fall være ekstra kritisk til artikler de legger ut.

Kilder og andre relevante lenker:

Gjerne legg meg til på LinkedIn!

Related Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *